Vår dyktige og stødige Niklas Eriksson reiser mye. Vi har tidligere i år lest om hans opplevelser i Konopiště og Tali. Nedenfor følger et litt forsinket, kombinert reisebrev fra hans eskapader under European Open og Kyy Open, begge i Finland. Vi håper med dette at flere finner inspirasjon til å ta steget og melde seg på turneringer i utlandet!
De to siste ukene i juli var jeg på tour i Finland. Jeg var så heldig at jeg fikk lov å spille både European Open i Nokia og Kyy Open i Turku.
I Nokia delte jeg for andre gang i år (i Finland) bosted med Fredrik Runsjø fra Stovner. Vi delte en leilighet via AirBnB, en kort spasertur fra banen. Verten vår var skikkelig behjelpelig, og ville helst at vi skulle se hele byen, inklusiv badeplassen, men vi var mest interesserte i å komme oss til banen.
The Beast er en veldig bra bane, morsom, teknisk og lang. Fin blanding mellom åpne hull, skogshull og tight (men riktig) OB. Man føler at man kan få birdie på alle hull, samtidig som den er vanskelig og par er en bra score. Etter noen treningsrunder innså jeg at par var det jeg skulle jakte etter, klarer jeg det vil jeg være fornøyd.
Første runde spiller jeg med tre finner. Det er alltid litt spesielt, ettersom de ikke alltid er så flinke til å snakke engelsk. Man vet aldri hvordan det blir. Men når de også sier scoren på finsk, blir det litt for mye. Jeg prøver meg på noen finske fraser for å lette opp stemninga. Null respons. Jeg spiller ok, forehanden går litt hit og dit, men bra putting holder meg på +5. Ikke katastrofe, men ikke heller helt det jeg var ute etter.
Runde to spiller jeg sammen med to finner og Austin Turner fra USA. Austin er egentlig mye bedre enn meg og bør ikke spille med meg i dag. Men rett før han skulle starte runde 1, fikk han en disc i hodet på oppvarmingsfeltet. Det blir et dypt hakk, og han må sys før han kan spille. Det er gøy å spille med noen som er så flink på både backhand, forehand og putt. Dessverre er det mentale ikke helt med, kanskje har det noe med hodeskaden å gjøre, kanskje ikke. Jeg spiller dårlig, går mye OB og ender på +12. Ikke mye å ta med seg fra den runden.
Rett før runde tre skjønner jeg at det er en cut, at alle ikke får spille fire runder. Det er sikkert informert om det, men det har gått meg hus forbi. Jeg spiller med en svenske og en finne. Det er god stemning i gruppa, finnen har med seg hele familien. Det starter litt nervøst med rufsete putting. Men jeg finner ut av det og spiller bra, gjør min beste runde på +4. Men det er ikke i nærheten av å klare cuten.
Så siste dagen i Nokia drar Fredrik inn til banen og ser på proffene. Jeg chiller lenge og tar etter hvert bussen til Turku.
I Turku bor jeg hjemme hos en familie. Det blir litt kaos første dagen, ettersom jeg har hatt litt utur med tenkinga og misset en dag i bestillingen, så mitt rom er opptatt av noen tyskere. Men verten er snill og lar meg sove en natt ute i badstuen.
Etter et par dager med sykkelturer, relax og fri for kasting, tar jeg første titten på banen. Den er lang og tight. En fin miks av skogshull og åpne hyzerhull, lange hull. Det er vanskelig å finne en god rytme, og på samtlige treningsrunder henger jeg litt etter. Treffer ikke linjer og sliter med lengden.
Når turneringen sparker i gang spiller jeg tre nesten OK runder uten å finne flyten, får ikke grep på banen. Det er tre ganske jevne runder 2-3 kast under rating. Jeg får ikke til innspillene, men putter bra. Etter to uker i Finland merker jeg at det kanskje var en uke for mye. Spesielt det å være alene siste uken, med en bane jeg ikke likte. Finland er spesielt. Mange skikkelig gode kastere. Men jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig for dem å prøve seg på litt engelsk.
Av tre turneringer i Finland i år er det bare én jeg vil tilbake til. European Open og The Beast. Håper vi ses snart igjen.
