Vi, Vegar Larsen og Anders N. Danielsen, landet i Litauen fredag 12. april med Vilnius Open og Eurotour som mål for øyet. Så fort leiebilen var hentet bar det av gårde mot hotellet hvor vi hadde booket rom, eller suite siden det ikke kostet stort mer enn et vanlig rom. Etter å ha kjørt forbi mangt et slitent hus fant vi vårt «hotell». En meget fin villa(!) hvor eieren leide ut diverse rom via booking.com. «Number 1 house in Lithuania» sa hun selv. Her fikk vi personlig oppfølging og frokost når vi selv ønsket det, og det til den nette sum av 60 euro natta!
Etter å ha kommet på plass var vi kjappe med å komme oss ut for å finne banen. Adressen vi hadde fått oppgitt stemte ikke helt, og det ble litt kjøring fram og tilbake før vi fant fram.
Ingen av oss er særlig glad i å vasse rundt i snø å lete etter disker, men det ble vi pent nødt til denne helgen. På det beste lå det 20-30 cm snø. Fredagen gikk med på å lære seg banen, og lete etter drivere som forsvant i snøen… Hver gang! Skulle det bli slik så ville det bli maaange lost discs og mange minutters leting. Heldigvis hadde TD tenkt på dette, og alle hull hvor det trengtes ble det satt opp spottere.
Litt om banen
Kun 4 hull var under 100 meter så det var virkelig en bane for «store armer». Ca halvparten av hullene var åpne på 100-160 meter uten nevneverdig press, mens de resterende hullene hadde innslag av høydeforskjeller, skog osv. Tee’ene var tøymatter på gress som arrangøren hadde fått gode tross all snøen. Noen av tee’ene ble fryktelig våte utover turneringen da temperaturen var forholdsvis høy, og snøen smeltet i rekordfart. Utover på lørdagen så man gress stikke frem flere plasser, og Vegar fant t.o.m. igjen en disk som ble borte i snøen på fredagen.
Vegar sin opplevelse
Anders sin opplevelse
Første runde ble den beste score’n (-2), men andrerunden(+1) var mye bedre spillmessig med unntak av et par hull som ødela. I førsterunden ble det 2 bogier og 4 birdier så spillet var solid med lite feil selv om det var langt mellom birdiemulighetene. Det ble heller en runde med korte innspill og lette putter for par i stedet for birdieputtene. I andre runden tok jeg 7 birdier, og puttet meget bra. Deilig å sette alt innafor 8-9 meter og være på kurv på så og si alt uansett lengde. Dette var min beste runde på mange områder, men gikk på noen smeller når runden nærmet seg slutten. På 3 hull ble det hele 6 over par, og det var puttingen som sviktet på pressede kurver når jeg ble redd for returer. Uansett er jeg fornøyd med at jeg er flink til å legge dårlige hull bak meg, og jeg henter flere birdier etter dette. Runde 3(+0) føltes litt tyngre, og de andre spillerene i toppen tok noen kast på meg. Men det skulle holde til finalespill,og minst 70€ i lomma. Her startet jeg 3 kast bak Martin Rotmeister som lå på 5. plass. Fyren hadde 917 i rating, men har nok trent masse i vinter, og ender på adskillig høyere rating etter denne sesongen. Allerede første hullet tar jeg 2 kast på han, men neste hull blir helt krise, og jeg spikra 6. plassen med en «sterk» 9’er. Jeg var vel aldri på fairway på dette lange hullet utenom når jeg la meg ut av en busk. Resten av finalen ble kjedelig, og var preget av en full finne fra Senior Grandmaster-klassen som klagde og kjeftet og brukte maaange kast.
Jeg er stort sett fornøyd med mine prestasjoner i Vilnius, og tar med meg masse positivt tilbake. Spesielt puttingen. Skulle selvsagt gjerne lagt igjen litt færre kast og dermed vært med å kjempe om pallplass.