Vår sølvgutt fra NM, hardtsatsende og sympatiske Sindre Roar Fosse, har representert Norge og klubben sin i årets EM. Sindre mottok årets elitestipend fra Ekeberg Sendeplateklubb som støtte for reisen og satsingen sin. Nedenfor følger hans egen rapport om sine opplevelser i EM.
«I april hadde jeg bestenotering i Norgescupen i Molde med en 4. plass. Siden turneringen fungerte som en kvalifisering til EM i Kroatia og denne turneringen endelig stod for tur, var jeg nå veldig klar for å reise. Med godfølelsen fra NM og sølvmedaljen der, hadde jeg troa på å kunne bite litt fra meg i det store selskap.
Mandag morgen reiste vi hele representasjonslandslaget til Kroatia, klare for å spille en variert og tøff bane i Sveti Martin, et par timers kjøretur fra Zagreb.
Vi rakk en rask runde mandag kveld, nok til å få spilt alle hullene og få muligheten til å tenke igjennom disse til neste dag. Førsteinntrykket var en veldig variert bane med alt fra korte, tekniske skogshull, til åpne golffairwayer og OB-linjer. Terrenget var veldig kupert, noe som ga utfordringer av alle type kast. 4 av hullene var så vanskelige at en birdie var utelukket å spille på.
Andre og siste treningsdag startet 07:00, da vi hadde fått tildelt tee-time først. Da dette var før frokosten hadde startet, ble vi enige om å gå de første 12, som var de hullene i skogen og prioritere frokost midtveis. Hull 13-18 spilte vi senere på dagen. Innimellom der åpnet himmelen seg, og det tordnet i flere timer.
Etter gjennomspillingene av banen følter jeg meg trygg på de fleste linjene, mens de aller trangeste hullene søkte jeg mot forehand for å kunne se fairway under kastet. Vi hadde null vind på treningsdagene, så om det skulle blåse opp var jeg usikker på planen.
Dag 1: +5 -> rating 945. Følte denne runden var litt stang ut. Jeg kaster tidvis veldig bra, men de gangene jeg bommer på utkastet, treffer jeg tidlig og har langt igjen til kurv. Fullfører ikke med noen dårlig følelse, men rundescoren blir dårligere enn jeg hadde ønsket å starte EM med.
Dag 2: -2 -> rating 995. Samme følelse som i går, men har mer stang inn når jeg bommer, og gjennomfører back 9 på -3. Kaster og putter veldig bra på slutten av runden. Spiller meg opp ca 15 plasser til 36. plass.
Dag 3: +4 -> rating 948. Dette føles som den dårligste runden jeg spiller. Jeg bommer mange putter, og der innspillet fra dypt inne i skogen legges mellom 7 og 10 meter, bommes putten og det blir mange bogeys. Jeg kaster og bort 4 kast på slutten på upressede enkle feil som kunne reddet inn en runde på par. Sjekker scoren før hull 18, ser det blir jevnt for å nå cut’en, og bestemmer meg for å satse ekstra på birdie på siste hull. Klarer dette og når cut’en med 2 kast. Dette var hovedmålet i turneringen, og veldig fornøyd med avslutningen på runden.
Dag 4: par -> rating 975. Denne runden er tidenes berg og dalbane. Jeg har flest birdies til nå på en runde, men like mange bogeys. Runden føles bra, og jeg sitter igjen med en godfølelse etter siste dag. Ender på 38. plass.
Jeg sitter igjen med en enorm godfølelse med Berg på forehand. Kaxe Z’ene mine gjør jobben med rette kast på ca 110 meter, mens forehanden er stabil på både vinkel og kraft. Lengden på åpne fairwayer er jeg på mitt karrierebeste og har lagt på mellom 20-30 meter i år. Jeg treffer og på rollerne med både Falk og Grym.
Det jeg sliter mest med hele turneringen er putten. Jeg har endret puttestil i løpet av sesongen, uten at dette har vært med vilje. Jeg ser at jeg må gå tilbake i treningsdagboka, og finne ut hvor det gikk feil, for her taper jeg sjeldent mye kast til sammenlikning med tidligere sesonger.
Jeg føler allikevel at jeg stabilt kan hamle opp med de beste på nasjonalt nivå om jeg kaster som jeg gjør nå og finner tilbake putten jeg hadde i fjorårssesongen.
Kort sagt: Fantastisk opplevelse, enorm erfaring. Jeg har vokst noe enormt som spiller på både NM og EM. Motivasjonen er på topp til slutten av sesongen og forberedelsene til neste sesong. Jeg skal jobbe steinhardt til sesongen 2019.
Takker min sponsor Kastaplast for støtte igjennom turneringen, og ikke minst eminente Ekeberg Sendeplateklubb. Dere er best!
Sindre Roar Fosse
#74558
»
