Diskgolfen fortsetter å spre seg nedover i Europa fra Skandinavia og de baltiske land som foreløpig har vært tyngdepunktet. På Udisc kan vi se at det etableres flere og flere baner i Vest og Sør-Europa. Men i sørøst går det saktere fremover. Et av de landene hvor diskgolf fortsatt er en marginal sport er Romania. Jeg har hatt fornøyelsen av å reise til dette landet i over ti år på grunn av jobb. Her har jeg stiftet mange bekjentskap og lært mye om landet som romerne kalte Dacia.
Riktignok ble den første banen etablert ved et naturskjønt hotellanlegg noen år før pandemien. Men dette var langt unna urbane strøk og nå skal visst kurvene har blitt fjernet da ingen benyttet anlegget. Senere har det blitt bygget to andre baner i attraktive naturområder, men det er vanskelig å se at slike baner henvender seg til noen andre enn folk som allerede kjenner sporten. Noe av appellen til diskgolf er jo nettopp at folk finner frem til sporten selv i nærheten av der de bor. Hvis diskgolf skal bli noe mer enn en turistattraksjon så må det etableres baner i byområder. Vi kan selv tenke oss hvor forskjellig det hadde vært om Norges første diskgolfbane ble etablert på Norefjell i stedet for på Ekeberg.
Da pandemien sto på her hjemme opplevde vi en enorm rekrutering til sporten vår. På den samme tiden begynte jeg å bli nysgjerrig på om det var noen som drev med diskgolf i Romania. Jeg fant frem til Ultimate miljøet i Bukarest og kontaktet dem for å undersøke om det fantes noen som spilte diskgolf i byen. De få som svarte meg var gjerne expats fra USA som uttalte av ingen de kjente til drev med dette. Men til slutt kom jeg i kontakt med den selvtitulerte «Kongen av Diskgolf i Romania», en gymlærer fra Canada som het Quentin.
En glad gjeng som holdt Diskgolf Showcase i 2022. Fra venstre: Vlad, Morten, Marius og Quentin
Han kunne fortelle meg at han jobbet med å etablere en bane på skolen der han jobber, American International School of Bucharest. Quentin tar gjerne med seg kurven sin til parkområdene rundt Herastrau sjøen som er et yndet rekreasjonsområde i byen. Her finner han «linjer» blant trærne og øver presisjonskast sammen venner. Gjennom Quentin ble jeg kjent med en annen Ultimate-entusiast kalt Vlad, og raskt ble vi enige om å arrangere en showcase for diskgolf sporten. Vi planla en event der vi kunne vise frem sporten til folk som var interesserte. Gjennom jungeltelegrafen fikk vi spredd ordet ut til folk i Ultimate miljøet. Ønsket om å få bidra til at flere kan oppdage sporten som har gitt meg så mye glede (og frustrasjon …) var stort og jeg gikk til innkjøp av en MVP Black Hole kurv som vi kunne benytte som supplement til Quentins lettvekter av en treningskurv. Ideen min var at så snart noen stiftet en klubb i byen, skulle de få denne kurven i gave. Etter en ganske ekstensiv dialog med lokale myndigheter fikk vi endelig tillatelse til å benytte et område i Herastrau parken til vår showcase. Så kom den store dagen i juni 2022. Sammen med Quentins beholdning av disker hadde jeg tatt med ca. 15 plater vi kunne benytte. I rykk og napp dukket folk opp og vi arrangerte puttekonkurranse og spilte improviserte «hull» innenfor vårt tildelte område i parken. Dagen etterpå møtte jeg Ultimate laget som har sine treninger på skolen der Quentin arbeider, her kjørte vi nok en gang runder med improviserte baner. Mitt håp var at arrangementet skulle føre til at ballen begynte å rulle litt, at Quentin og gjengen kanskje skulle finne fram til sted de kunne bygge en bane. Ultimate spillerne syntes å like diskgolf, men de var svært pessimistiske med tanke på å få lokale myndigheter med på å bygge et anlegg for en sport som ennå ikke er offisielt godkjent i landet. Det var visst et problem at sporten ikke har dommere. Man kan jo undres hvordan ballgolfen eksisterer helt uberørt av dette kravet i Romania? I ettertid kan jeg se at dette lille arrangementet kun ble noen artige dager sammen med folk som liker å kaste disker. Jeg beholdt kontakten med Quentin og Vlad, de fortsatte å treffes nå og da for å spille uten at det skjedde noe mer. Kanskje var ikke tiden moden for diskgolf som det fenomenet det er her til lands?
Men så skjer det noe. Våren 2024 reiser min venn Simen til Romania, han bodde i Bukarest for noen år siden. Etter at Simen begynte å spille Diskgolf har vi hatt mange samtaler om å «gjøre noe for sporten i Romania». Nå hadde Simen funnet frem til IT professoren Alex som har klart å samle en gjeng som vil spille regelmessig. De planla å ha ukentlige turneringer og nå hadde de fått tillatelse til å benytte et område i Verdi parken.
Gjengen i Verdi parken, Alex helt til høyre i bildet.
Alex er en fyr som får folk med seg, ildsjelen som kan dra lasset den første harde kneika gjennom den byråkratiske jungelen. For å kunne etablere sporten må de i første omgang registrere seg som en generell sports klubb, og ikke en spesifikk organisasjon for diskgolf. Når dette er på plass, kan de utøve aktiviteter og motta støtte til arrangementer etc. I august i år startet Alex og gjengen opp med ukesgolf som de registrer på Udisc. Alex forteller at de er mellom 5 og opp til 20 spillere enkelte ganger. De benytter en portabel kurv som de flytter rundt i parken, men har fastsatte fairwayer denne gangen slik at resultatene kan bli sammenlignbare. Utkaststedene er markert på røtter som har fått rød og blå farge. På denne måten har de definert en 18 hulls layout.
På styremøte i ESK i høst foreslår jeg at vi skal etablere et partnerskap med gjengen i Bukarest, og får støtte for dette. Elise har jo uthuset sitt fullt av uavhentede disker og vi beslutter å donere et knippe som en gest til Rumenerne. Disse skal deles ut til nye spillere (gjerne barn og ungdom) som rekrutteres av miljøet i Verdi parken. I slutten av november reiser jeg til Romania. Søndagen er fri for forpliktelser og nå skal jeg endelig få spille diskgolf på en etablert bane i Bukarest!
Vlad henter meg utenfor hotellet, han er en av de ivrigste spillerne nå og har visst deltatt alle helger siden august. Jeg får det først møte med Alex i levende live og opplever han som gjennomført trivelig kar.
Som stolt ambassadør for Ekeberg Sendeplateklubb kan jeg overrekke «minier» med vår logo før vi setter i gang med to runder i strålende sol. Tilfeldigvis hadde Halvor utstyrt meg med seks minidisker og det rekker akkurat til de som hadde møtt opp i dag. De fleste deltakerne har spilt i ca. 1 – 2 år på det meste og er entusiastiske over at de nå har en felles møteplass i helgene der de kan dyrke sin interesse. Stemningen er på topp, og jeg blir minnet om alle de fine menneske møtene jeg har når jeg spiller. Midtveis tar vi oss en lunch på en lokal restaurant og diskuterer utfordringer og muligheter de har i parken. Dialogen med lokale myndigheter er etablert og Alex har troen at de kan få satt ned kurver etter hvert. En av de mange ting Alex ønsker er å oppleve hvordan turneringer arrangeres på steder der sporten er mye større, slik som i Norge. Han ønsker å lære mer om regler og standarder for arrangementer. Dette er kompetanse vi har masse av i Norge og det er nå mitt håp at jeg kan koble Alex sammen med folk i vår klubb som ønsker å bidra i dette samarbeidet. Jeg takker for meg etter en lang dag i parken, men selv om det nærmer seg jul skal de fleste spille turnering også nest helg. Det blir nok ikke siste gang jeg dra til Romania og jeg gleder meg allerede til neste gang jeg kan møte Alex, Vlad og de andre i Verdi parken.
Et lite «styremøte» på en lokal restaurant ved parken.