Nedenfor følger et utfyllende reisebrev fra våre fire landslagsspillere (inkludert kapteinene for begge kjønn), som representerte landet vårt i EM i ultimate i Ungarn i månedsskiftet juni/juli i år.
Uttaket
Lørdag og søndag 12. – 13. januar ble det arrangert landslagsuttak for over 40 spillere på Årvoll kunstgress, og Ekeberg Sendeplateklubb var den klart mest representerte klubben. Uttaket var over to lange dager med spill, taktikker, diverse øvelser og sprint-, spenst- og kastetester. Til tross for at gradestokken viste helt ned mot -10 grader la det ingen demper for verken humøret eller konkurranseinstinktet til de oppmøtte.
Allerede en snau uke senere var det klart at årets landslag kom til å stille med fire spillere fra Ekeberg Sendeplateklubb; Sitara Hajizada, Sandra Mellem Enoksen, Eivind Bjørkås og Magnus Grøtterud.
Oppkjøring
Ettersom uttaket ble gjort snaue seks måneder før selve EM, var det egentlig bare å åpne kalenderen for å frigjøre plass til treningshelger, turneringer og ekstra treningsøkter. Landslaget ble fort enige om å dra på forberedelsesturneringer i Danmark og Sveits i tillegg til en landslagssamling i slutten av mars. Vi var samtidig midt i ultimatesesongen 2018/2019 med innendørsturneringer i Gøteborg, Bergen, Oslo og NM i Lørenskog. Vi begynte derfor med utendørstreninger allerede rett etter NM i april.
Landslagssamling 23. – 24. mars
17 av de 20 spillerne samlet seg for treningshelg på Voldsløkka, hvor vi skulle gjennomgå offensiv taktikk, utvikle det som skulle bli vårt sterkeste trekk ved soneforsvar, og danne gode forbindelser både på banen og sosialt.
Som med alle lag er det offensive spillet mest tidkrevende å få spikret. På laget var det maks fire spillere fra hver klubb og totalt fem norske klubber pluss et par utenlandske, så det tok tid å bli kjent på banen. Defensivt hadde trenerne tryllet fram en solid sone som skulle minimere motstanderen sine kast rett fram i banen og samtidig presse handlere til å løpe mye for å få resatt disken.
Med bedre forståelse av hva vi som lag kunne oppnå og meget god stemning dro vi hjem søndag med økt motivasjon til egentrening i ukene fremover. I løpet av samlingen ble også herre- og damekapteinene valgt, begge Ekeberg-spillere, Magnus og Sitara!
Danish invite 25. – 26. mai
Vi ble invitert til Tørring i Danmark for en miniturnering med landslagene fra Sverige, Danmark, Tyskland, Finland og Storbritannia. Kampene, overnattingen og matserveringen var på Tørring Gymnasium, en videregående skole ca. 30 minutters kjøring fra Billund flyplass. Denne turneringen var vår første turnering som lag, og det var her vi skulle teste ut forskjellige taktikker og posisjoner.
Dessverre ble det seks tap, men vi fikk virkelig testet ut kasting og mottak i regn og vind – som definitivt måtte øves på før EM. Det er ulempen med kun å ha ultimate innendørs i Norge. Det går alltid med et par treninger på å tilpasse seg vær og vind hvert år. Helgens høydepunkt var definitivt den sterke prestasjonen mot Tyskland, der vi etter en svært tett kamp tapte på universe point (ultimate-sjargong for golden goal/siste målet vinner).
Talampaya 8. – 10. juni
Landslagets andre forberedelsesturnering var Talampaya, en tre dager lang turnering for mix-lag i Genève i Sveits. Turneringen markerte generalprøven før EM, og var godt plassert to uker etter danmarksturneringen og tre uker før EM. Genève var varm og fin den første dagen, og det gode været ble akkompagnert av godt spill fra det norske landslaget. Lagets første seier sammen ble innkassert allerede i første kamp, og nye seire fulgte i flere av kampene i gruppespillet. Kun Storbritannias landslag ble for sterke, og andreplass i gruppen ga avansement til A-sluttspillet.
Utover helgen ble været dårligere med både regn og vind, og da det hele skulle avgjøres på mandag formiddag kom det også tordenvær, noe som førte til utsettelser og forkortelse av kampene. Regnet gjorde også at gressbanene ikke kunne spilles på, så sluttspillkampen mot det London-baserte klubblaget Deep Space måtte spilles på en kunstgressbane som både var kortere og smalere enn vanlig. I en jevn kamp ble det tap, og turneringens siste kamp ble dermed en kamp om 7. plass mot Østerrikes landslag. Grunnet dårlige spilleforhold på kunstgressbanen valgte østerrikerne å trekke seg fra kampen, og turneringen var plutselig over for den norske troppen.
Tross den litt antiklimatiske avslutningen var gjengen godt fornøyde med innsatsen og resultatene i turneringen. Kun 13 av lagets 20 spillere var med til Sveits, noe som var positivt fordi det ga mye spilletid og mulighet for å bli godt kjent med hverandre både på og utenfor banen, men samtidig negativt da man ikke fikk brukt turneringen på å bli kjent med alle spillerne på laget. Fra Ekeberg var det kun Magnus som manglet, da hans eldre bror giftet seg denne helgen.
European Ultimate Championship i Györ 29. juni – 6. juli
Det viste seg å være en varm uke vi skulle ha i Györ da vi ankom fredag 28. juni i godt over 30 grader. Hetebølgen rullet inn over kontinentet og vi visste vi måtte holde oss kampklare ved hjelp av capser, telt, sprayflasker, salttabletter og mye væske. Ambisjonene for laget rent resultatmessig var å plassere bedre enn seeding, og utover det spille vårt beste hver kamp i alle 100 minuttene.
Norge sto seedet som nummer 17 av 19 og startet i gruppespillet med Frankrike (gullfavoritten), Italia, Belgia og Slovenia. Formatet var slik at topp to fra gruppen ville gå til en «power pool», og bunn tre ville gå i ny gruppe for mellomspillet. Fra mellomspillet kunne en fremdeles nå sekstendelsfinale ved å komme topp to. Utover det så spilte alle plasseringskamper, og hvert lag var lovet 9 – 11 kamper i løpet av seks dager.
Første kamp var mot Belgia, som skulle være den aller jevneste kampen vi skulle spille. Soneforsvaret fungerte glimrende og fikk de belgiske nøkkelspillerne frustrerte og slitne. Norge hadde bedre grep om vinden, men det sto likevel 8-6 til Belgia ved halvspilt kamp. Vi halte innpå og gjorde stillingen uavgjort ved 11-11 med bare minutter igjen. Fløyta gikk, og det skulle bli første til 13 poeng. Norge tok ledelsen 12-11 og startet neste poeng i forsvar. Ren ståpåvilje og saft i beina gjorde at vi fikk disken tilbake to ganger for å avgjøre, men belgierne tvang fram enda en turnover og scoret 12-12. Universe point (golden goal) med vår fordel til å starte i angrep. Igjen greier vi å sause vekk disken to ganger, mye grunnet manglende erfaring i pressede situasjoner og nervøsitet. Plutselig har belgierne disken på målstreken, sender en hissig pasning og vinden holder den akkurat svevende nok til en kutter griper den med hennes utstrakte fingre. Et surt tap, men vel kjempet av hele laget.
Andre kamp var ikke lenge etter vår første, og denne gangen spilte vi mot Italia. Etter en veldig kort pause mellom kampene og stigende temperatur ble det vanskelig for mange å holde energien oppe. Norge hadde en treg start på kampen, som førte til at Italia kapitaliserte mange poeng før vi begynte å jevne ut poengene. Vi hadde et legendarisk langt poeng på 25 minutter som til slutt førte til at Norge scoret, men uheldigvis for oss så var vi knapp på tid til å gjøre et skikkelig comeback. Italia tok kampen 15-5.
Dag to var det endelig vår tur for livestream, og det var også vår eneste kamp for dagen mot Slovenia. Alle på laget var veldig gira på en seier, spesielt når så mange fulgte med hjemme foran skjermen. Her begynte Norge med en veldig god start, hvor vårt soneforsvar gjorde det vanskelig for motstanderen å jobbe seg gjennom, som førte til at de gjorde masse feil, og til vår fordel så klarte laget vårt også å score mange mål på grunn av dette. En solid seier mot Slovenia på 9-15. Gjengen var fornøyd, og tok en velfortjent pause gjennom den varmeste dagen i uka.
Neste morgen var det en tidlig start mot gullfavoritten Frankrike. En utrolig hyggelig gjeng av franskmenn møtte oss på banen. Laget vårt hadde lite forhåpninger om å vinne kampen, men mentaliteten var å gi Frankrike en skikkelig kamp uansett resultat. Her spilte vi mye organisk, stolte mye på våre ferdigheter og tok beslutninger som førte til at franskmennene måtte jobbe hardt for å slå vårt soneforsvar og for å få oss til å gjøre feil i angrep. Det gjorde vi ikke. Vi kjempet, og hadde et utrolig comeback fra 7-1 til 15-12, som laget var veldig fornøyd med.
Dag fire av turneringen startet med enda en livestream-kamp, denne gangen mot naboene i sør, Danmark. Før kampen var det en del spillere som hadde begynt å kjenne på småskader, men vi spilte med fullt sett av tjue spillere uansett. Kampen mot de danske startet ganske jevnt til å begynne med, men en uheldig skade på laget førte til at mange av våre spillere ble satt ut og slet med å komme seg tilbake til kampmodus. Dette førte til at danskene jobbet tett og raskt gjennom soneforsvaret vårt, og de fikk en del poeng mer enn det vi hadde håpet på. Vi jobbet hardt, men med kun noen få feil så var kampen tapt 15 – 7 mot danskene.
Etter et ganske surt og ubehagelig tap mot danskene var det på tide å møte det irske laget. Irland har tidligere hatt et veldig sterkt mix-lag som ofte kommer ganske høyt i rangeringen, så vi var klare for en tøff motstander. Denne kampen var veldig jevn på starten, som førte til en del kontakt på banen, og litt dårlig «spirit of the game» fra begge lagene. Men vi prøvde å holde hodet kaldt og energien oppe. Noen få uheldige feil førte til at det irske laget tok ledelsen. Vi klarte ikke å holde oppe vårt soneforsvar, og etter hvert måtte vi over til personmarkering. Vi kjente mye frustrasjon og ville vinne kampen, men når fløyta gikk var avstanden til motstanderen for stor for oss til å kunne overvinne.
Dag fem. Vi nærmet oss slutten av turneringen, og vår første kamp for dagen var mot Ungarn. Dette var en utrolig viktig kamp, ettersom vinneren ville komme seg videre til sluttspillet om plasseringene 9-16. Det var her Norge ønsket å lande for å slå sin tidligere plassering. Kampen mot Ungarn var ganske så bitter. Dette var en motstander alle følte vi kunne slå, men under selve kampen slet Norge med å få til spillet sitt. Her dominerte en handler fra Ungarn mye av spillet, men av mange grunner så klarte ikke laget å ta ham ut av spill. Dette førte til at Ungarn vant både den mentale kampen og fikk seieren 15-10.
Igjen satt laget med en bitter og sur følelse etter tap mot Ungarn. Den kampen var kanskje den vanskeligste for laget å komme tilbake fra, både mentalt og fysisk. Men neste kamp var allerede planlagt, Norge skal kjempe om 17. plass mot Hviterussland. Vi hadde kanskje ikke mulighet til å plassere oss høyere enn før, men vi ville helst beholde vår 17. plass om vi kunne. Vi startet denne kampen litt senere enn planlagt, ettersom Hviterussland ikke var på plass før kampstart. Igjen begynte kampen veldig bra, vi fikk de hviterussiske spillerne til å løpe masse med vårt soneforsvar og til å kaste en del mellom seg, for så å håpe på at vi kunne få et sterkt forsvar mot dem.
Det viste seg at annethvert kast gikk gjennom én bestemt spiller, og her klarte vi å ta ham ut av spill, men dessverre hadde motstanderen også skjønt vår taktikk. Etter hvert måtte Norge over til personforsvar. Norge hadde under denne kampen et solid forsvar, men vår svakhet var våre egne feil i angrep. Det hadde Hviterussland skjønt, og dermed grep de muligheten til å spille kjappe angrep etter norske feil og få poeng før vi hadde mulighet til å sette opp et skikkelig forsvar. Laget var slitent, og nok et tap ble notert mot Hviterussland, 15-8.
Vår siste kamp i EM skulle spilles mot Litauen på en av banene en snau kilometer fra hovedbanene fredag morgen kl. 09:15. Da laget var ferdig varmet opp, viste det seg at kampen var blitt flyttet til til kl. 11:00 på hovedbanene. Gresskoa ble byttet ut med joggesko og slippers, og vi gikk delvis frustrerte over til riktig bane med et lite stopp på matbutikken for å kjøpe litt mat. Det tok ikke lange tiden før vi måtte starte med oppvarming på nytt. Humøret i laget var generelt veldig bra, men mange kjente nok de åtte andre kampene godt i bena. Dessverre ble ikke resultatet slik vi ønsket i denne kampen heller. Litauen var sterkere enn oss og vant 15-8.
Oppsummering av erfaringen/EUC
Eivind Bjørkås er 24 år og testet ultimate for første gang i Kristiansand i 2013. Eivind flyttet til Trondheim i 2014, hvor han kombinerte satsing på diskgolf med ultimatetreninger, hovedsakelig i vinterhalvåret. Etterhvert tok ultimate mer og mer over for sørlendingen, og det siste året, etter at han flyttet til Oslo og ble med i Ekeberg, har det bare handlet om ultimate for Eivind, som spiller cutter både i klubben og på landslaget.
Sitara Hajizada er 24 år og var landslagets kvinnelig kaptein under EM. Hun startet sin ultimatekarriere i Storbritannia, mens hun studerte der fra 2013 til 2017. Etter dette flyttet hun tilbake til Norge og begynte første sesong med OSI, men følte at hun trengte mer utfordring i spilleferdigheter og valgte derfor å bytte over til Ekeberg før sesongen 2018/2019.
Sandra Mellem Enoksen er 29 år og startet å spille ultimate mens hun studerte i Australia i 2015. I januar 2017 begynte hun i Ekeberg, og har siden da hatt styreverv i klubben. Sandra har for det meste spilt rollen som cutter i Ekeberg, men har i det siste gått mer over til en handlerrolle.
Magnus Grøtterud er 27 år og var landslagskaptein for troppen til EUC2019. Han startet å spille ultimate på universitetet i Vancouver, Canada, i 2010. I 2014 flyttet han tilbake til Oslo-området, og har vært med i Ekeberg siden ultimatelaget startet. Han er kaptein, samt trener på Ekeberg, og spiller hovedsakelig handler.
Veien videre
Neste år spilles VM i Nederland 11. – 18. juli, og det ryktes ultimatekomiteen igjen jobber med å kunne stille med landslag. Erfaringer fra prosjektet mot EM i Györ har gitt mersmak og en sult om å vise mer av hva vi er gode for. Men først venter en ny og spennende innendørssesong for Ekeberg-gjengen, og mye ligger til rette for gode prestasjoner også denne sesongen.