Reisebrev fra EM i diskgolf

Nedenfor følger et reisebrev fra vår unge stjernespiller Morten Kristiansen, som deltok i juniorklassen i EM i diskgolf i Tsjekkia 11. – 14. august 2021.

Det norske landslaget i EM.

EM-tur til Tsjekkia

Helt siden jeg kom over Konopiste Open på YouTube, har jeg hatt en drøm om å spille der. Når jeg senere fikk høre at EM skulle avholdes i Konopiste, Tsjekkia, ble hovedmålet for 2020-sesongen å kvalifiseres dit. Grunnet covid-19 ble EM utsatt til 2021, og jeg var redd jeg ikke fikk kvalifisert meg, da jeg ikke er på et høyt nok nivå i open. Heldigvis utvidet arrangøren aldersgrensen for junior, så de som er født i min årgang kunne delta som junior selv om de egentlig var for gamle. Det tok en lang stund før vi hørte noe om EM her i Norge, men ca. én måned før EM hadde NAIF gjort et uttak, hvor de som ønsket å spille kunne dra på eget ansvar (mtp. covid-19). De fleste norske spillerne som var tatt ut av NAIF var interessert, og vi begynte å planlegge. NM ble arrangert helgen før EM, så planen var å dra dirkete fra Hamar til Gardermoen. Norgeslaget måtte også få negativ covid-19-test 72 timer før vi dro. Det ble utfordrende å finne et sted å sted å teste seg og få svar i tide uten å betale en formue. Her fikk vi stor hjelp fra Solør-gjengen, som hadde en sykepleier i familien, som stilte opp og testet oss gratis! Jeg spilte et veldig dårlig NM og nådde ikke cuten. Det resulterte i at jeg og mitt følge valgte å ta turen hjem til Oslo for å en mindre stressende reise-dag, dagen etter.

Etter en ganske smooth reise med mellomlanding én natt i Danmark, var vi endelig fremme i Tsjekkia. Før Europamesterskapet dundret løs hadde vi to treningsdager. Dagen vi kom ned spilte jeg én runde, og dagen etter ble det spilt to runder. Deretter begynte konkurransen over fire dager med golfstart. Banen jeg hadde sett på YouTube var meg i møte, bare enda større og mye brattere enn forventet. Det ser relativt flatt ut på film, men det er veldig mye mer helling i virkeligheten. Utenom elevasjonen var det like grønt og vakkert som jeg hadde forventet. Lange hull, med alle variasjoner av kast, en bane hvor man kan hente birdie på nærmest hvert hull om man har dagen. Utkastfeltene var veldig glatte på treningsdagene, men det ble heldigvis lagt ut sand på utkastene til konkurransen begynte.

God stemning før rundestart.

Dag én

Første dagen spilte jeg med Rainers Balodis fra Latvia, Norges egen wonderboy Evald Sandermoen Øwre og Roland Kour fra Estland. Runden startet med en relativt kjedelig første halvdel. Tre birdies spredt ut og resten par. Min styrke ligger mer på lange kast fremfor nærspill, så jeg gir meg selv mange putter fra 12 m og innover, men bommer mye. De siste ni hullene får jeg en del mer klaff på putten og sanker seks birdies, men også to bogeys. Sammenlagt endte jeg på -7 (59 kast), som holdt til en delt tredjeplass etter første dag. Det var jeg veldig fornøyd med med tanke på at jeg hadde forventet å ligge på rundt 20. plass ut fra hva jeg så på ratingen til resten av juniorfeltet.

Landlige forhold.

Dag to

På den andre dagen spilte jeg lead card med Daniel Davidsson fra Finland, Rainers Balodis igjen,  og Jooa Saari fra Finland. Dette var den mest frustrerende dagen. Jeg kastet meg til 10 – 15 meter for birdie hele dagen, men så ble det ekstremt mye par. Dagen endte på -2 (64 kast), med fire birdies, to bogeys og resten par. Denne dagen hentet feltet mange kast på meg, og jeg lå sammenlagt på en delt 9. plass

Dag tre

Tredje dagen spilte jeg med finnene Jooa Saari og Severi Saviniemi, og Mathias Villota fra Estland. Dette var en glad gjeng som holdt humøret oppe uavhengig av runden. De andre dagene hadde vært noe mer stille og mindre sosiale. Runden startet med en forholdsvis treig, men trygg bogey-fri front 9 med tre birdies. Resten av runden var veldig lik som dag to, hvor jeg landet litt for langt utenfor min puttesone, og jeg endte med en parstrekke fra hull 9 til 18. Endte dagen på -3 (63 kast), som var ett kast bedre enn dagen før. Absolutt ikke en dårlig runde, men jeg var veldig sulten på flere birdies når det var så mange hull å kunne hente fra. Sammenlagt lå jeg fortsatt på en delt 9. plass.

Dag fire

Den fjerde og siste dagen spilte jeg med Jooa Saari fra Finland, Lauri Lehtinen fra Finland og Joris Richter fra Tyskland. Denne dagen var det gjort en endring på hull to. Kurven var flyttet tre meter nærmere, fordi den hadde stått for nær en ganske sårbar statue. Denne dagen hadde jeg på forhånd bestemt meg for å prøve å spille veldig aggressivt og plukke mange birdies fra start. De første hullene gikk bra, og jeg hentet seks av ni mulige birdies. Noen hull senere kom jeg til hull tolv, som var det eneste hullet jeg følte man fort kunne dra på seg unødvendig mange kast. Jeg endte opp med å ta en trippel bogey 7, som spiste opp en betydelig del av scoren min så langt. Videre fikk jeg tre birdies og én bogey, så jeg endte på -5 (61 kast), noe som var litt surt etter en så god start. Sammenlagt etter siste runde endte jeg delt 9. plass, slik som de siste to dagene. Det var helt greit etter småkjipe runde to og tre.

Legg igjen en kommentar