Kategori: Onsdagsgolfen

Diskgolfen fortsetter å spre seg nedover i Europa fra Skandinavia og de baltiske land som foreløpig har vært tyngdepunktet. På Udisc kan vi se at det etableres flere og flere baner i Vest og Sør-Europa. Men i sørøst går det saktere fremover. Et av de landene hvor diskgolf fortsatt er en marginal sport er Romania. Jeg har hatt fornøyelsen av å reise til dette landet i over ti år på grunn av jobb. Her har jeg stiftet mange bekjentskap og lært mye om landet som romerne kalte Dacia. 

I to år har jeg jobbet for dette mesterskapet, og endelig kom dagen hvor jeg skulle representere Norge under Nordic & Baltic Deaf Discgolf Championship (Bornholm, Danmark). 

Da det er første gangen Norge har stilt deltakere til start, var vi spente på hvordan nivået på de andre deltakerne var. Etter å ha gått igjennom banen var det ingen tvil om at dette var en relativt komplett bane, som kom til å skille klinten fra hveten. Dette er en bane hvor vi alle har fått testet oss, både fysisk og psykisk etter to runder på fredag og finalerunde på lørdag.  

Vi mistenker at mange andre sitter med samme drøm om å gjennomføre en frisbee-tur til USA. Vår tur kan du lese om i reisebrevene under. Men vi har også notert oss noen viktige erfaringer og tips til deg som vil følge i fotsporene til Sindre og Joakim!

Det er merkelig hvordan sporten vår har en sånn altoppslukende dragning. 

En dag låner man en disk fra en venn. Den neste er det ingenting annet som betyr noe. Man vil bare ut og kaste, hver dag. Når man ikke kaster frisbee, ser man på frisbee. Når man ikke ser på frisbee, tenker man på det. 

I årevis har vi, Sindre og Joakim, drømt oss vekk til USA mens vi har fulgt Pro-Tour-turneringene på YouTube. Dels fordi banene er så smellvakre. Dels fordi vi i overmod har fantasert om å overvinne dem. Hvor vanskelig kan det egentlig være? 

I høst bestemte vi oss for å sette dagdrømmen til livs, leie en bil i USA og pløye igjennom så mange av de mest berømte banene vi greier på fem uker. 

Sindre Vian