Kategori: Turneringer

Dag 1 av European Open er over, og det har vært nydelig vær og perfekte spillerforhold. Selv endte jeg på noe skuffende +5. Det er fantastisk og være med på en så gjennomført turnering med en bane som til de grader utfordrer deg på alle kast!

Jeg startet ganske greit med par på de 3 første hullene. Hull 1 er et enkelt hull som mange tar birdie på. Man trenger bare å kaste midrange/putter rett frem med en naturlig fade på slutten, men denne har jeg aldri truffet bra på tror jeg.

Er fornøyd med å ligge på en langputt på hull 2. Dette hullet er 114m (eller no) anhyze hele veien, med ob på venstre side og svære trær på høyre side. Lett å drite seg ut så godt å se at man treffer nogenlunde bra på driven så tidlig i runden.

På hull 4 og 5 så drar jeg på meg to unødvendige ob’er. Hull 4 er kanskje det letteste hullet på banen, og bør ikke være mer enn en 3’er. Sjeldent jeg bommer så mye på linja som jeg gjør her. Jeg slipper disken seint høyre og treffer et tidlig tre som gir meg et vanskelig inspill. På hull 5 stemmer det like dårlig, men denne ganger slipper jeg svært tidlig å dundrer inn i et tidlig tre. Da er det deilig å kaste meget langt fra tee på hull 6, og ta en 3’er (birdie) på et relativt vanskelig hull. Fint å rydde opp litt etter 2 bogier på rad.

Etter å ha spilt meg inn til en 6’er (bogie) på hull 8 svarer jeg med en sterk birdie på hull 9. Dette er en krapp høyre sving hvor hullet er nærmere 100m. På trening kom jeg fram til at forehand er det safeste, og kan gi meg en mulig langputt. I dag parkerte jeg hullet og puttet inn 4-meteren noe som selvfølgelig er en god følelse.

På hull 11 tar jeg også det jeg vil kalle en unødvendig bogie. Skal safe og kaster en bred hyzer som kanskje blir litt for høy og dermed skipper så vidt ob på venstre side av fairway (se bilde). Surt og gå ob når man ikke ha prøvd å gå for kurv en gang, men kommer til å prøve det samme i morgen også.

Nok en gang klarer jeg å svare direkte med en birdie, og det gjorde jeg på hull 12. Den er jeg meget fornøyd med. Fra tee kaster jeg en nydelig roller som går så langt at jeg slipper trøbbel fra lavthengende grener som lager et tak på store deler av fairway. Må dog strekke meg ut fra et tre, men innspillet sitter helt allright med en påfølgende 7m stradleputt fra en busk.

Så langt tror jeg at jeg lå på +2 noe som jeg tenkte var heeelt greit ettersom jeg spilte ganske stabilt. Ikke noe stort, men noen birdier og litt flere bogier. Hull 15 er et hull som går bratt nedover med ob på venstre side og vann på høyre side, samt en fairway som er delt i 2. Jeg prøver å gå over til det andre «fairway-feltet», men fade’r ut i ob på venstre side. Klarte det meget bra på trening, men manglet litt bredde og punsj på dette kastet. I samme forhold tror jeg at jeg kaster en litt mindre stabil i morgen. Utrolig kjipt å hyze inspillet også i ob, og gå til hull 16 med en 6’er (dobbel bogie). Plutselig var ikke runden heeelt grei lenger!

Kaster på meg en bogie også på hull 17 etter en unødvendig dårlig drive. Skal safe en 3’er ved å kaste Sinus 100m for så å få et kort inspill på 40 meter. Hullet er 140m langt, men heller svakt nedover samt ganske mye ned mot venstre (fast green som det kalles). Dette gjør det til en meget vanskelig birdie, og derfor ganske lurt å spille for par. Jeg går tidlig ob høyre, og står dermed ovenfor et meget kjipt 3. kast. Jeg imponerer meg selv med en strøken anhyze forehand som skipper opp mot kurv og ligger på 4 meter. Lett!

Spiller siste hullet ganske bra, men slipper disken (Westside World) på innspillet litt tidlig noe som fører til nok en «så-vidt-ob» like ved kurv. Setter denne og redder allikvel par.

Alt i alt så er +5 er skuffende resultat. Det gode jeg tar med meg er at jeg stort sett setter alle puttene som jeg skal sette, og har flere gode forsøk på lange putter. Jeg tar birdier på noen av de lange hullene jeg tidligere har slitt med, men må i morgen ta meg sammen på de lettere hullene som hull 4 og 14, og være enda litt flinkere til å safe. 🙂