Verdensmesterskapet for juniorer ble arrangert i Peoria, Illinois fra 27. juni til 1. juli.
Magnus Lundberg fra ESK deltok sammen med et knippe talenter fra Norge i dette mesterskapet. Det ble en anledning til å bryne seg mot verdenseliten samt å treffe noen av disk golfens superstjerner i levende live.
Magnus forteller:
Når VM nå er over sitter jeg på flyet hjem og ser tilbake på alt jeg har opplevd de siste 8 dagene. Jeg må si jeg er veldig fornøyd med eget spill og at jeg klarte å bli nummer 14 av 119 spillere i min klasse.
Vi ankom USA et par dager etter de andre norske juniorene, så første kvelden spilte pappa og jeg treningsrunde på Sunset hills. Det var gøy, for her fikk vi kjøre golfcart! Den andre dagen var det doubles i VM, og vi så på de norske spille. Aleksander Borgersrud og jeg tok en runde på Northwood black. Der var en «beast» av en bane, men utrolig flott.
Sammen med flere av de andre juniorene deltok jeg på field events i VM. Vi tok først en runde McNaughton. Jeg var meldt på skills og putting. I skills ble jeg nummer 19. Nå åpnet proshopen og det var tid for åpningsseremonien og registrering med utdeling av spillerpakke. Spillerpakken var skikkelig kul med mange disker og tilbehør.
Dag 1 av turneringen.
Endelig starter turneringen. Den første dagen spilte jeg to runder. Først på Sunset Hills før vi tok turen til Mcnaughton park.
Sunset er en åpen bane der de første 10 hullene er på en golfbane mens de siste 8 er litt utenfor. Denne banen har mange fine fairways. På Sunset spilte jeg stabilt godt. Jeg kastet generelt bra og putten satt også. Jeg gjorde ingen store feil og endte tilslutt på -5 noe som var rated 979. På det siste hullet bommet jeg en putt fra 6 meter for birdie og jeg ble litt irritert, men det var fortsatt en bra runde.
Den andre runden var på McNaughton park. Mcnaughton er en fin park/skogs-bane med noen åpne men mest smale fairways Jeg startet ganske bra men på midtdelen fikk jeg en del klønete bogeys som gjorde at jeg aldri kom så mye under par. Jeg avslutta likevel bra med 3 birdies på de 5 siste og endte på -3 runde noe som var rated 944. Cirka halvveis i runden ble det stopp i spillet fordi røyken fra brannene i Canada gjorde at luften var får dårlig til å spille i. Jeg prøvde å la denne tiden ikke påvirke resten av runden.
På begge rundene hadde jeg mye stang ut på puttene. Jeg hadde flere putter som enten var et par cm lav eller for høy. Det var litt kjipt men jeg er fortsatt fornøyd med resultatet den første dagen.
Etter de to rundene dro hele reisegjengen til Flymart. Det er et stort marked der det selges tusenvis av discer fra forskjellige produsenter. De fleste er spesial discer med spesial stamps og mønster. Her møtte jeg også på Ricky Wysocki som er en av mine favorittspillere.
Dag 2.
Denne dagen skulle vi egentlig spille Lake Eureka. Men nok en dag med dårlig luft gjorde at det ikke ble noe turnering denne dagen. Vi satt og ventet hele dagen på forhåpentligvis gode nyheter men de kom aldri. Denne dagen gikk da til å være på hotellet og litt shopping. Etter mange kjedelige timer klarte vi ikke å sitte inne mer og vi dro til Illinois College bane hvor luften var bedre.
Dag 3.
Denne dagen ble det endelig spill igjen. Siden det ikke ble noe spill dagen før gikk turneringen fra å være 5 til en 4 runders turnering før cuten. Vi spilte på Lake Eureka. Eureka er en bane med både fine fairways og skogshull. Denne runden startet ikke så bra. Etter fire hull lå jeg på +1 med en birdie, par og to bogeys. Jeg klarte å holde hodet kaldt og etterhvert løsnet spillet og jeg fikk 6 birdies på rad. Etter dette fikk jeg tre birdies og to bogeys og endte tilslutt på -6 som var rated 963.
Dag 4.
Denne dagen ble det spill på Mcnaughton igjen. Jeg startet denne runden litt klønete med å bomme en enkel aproach for å få par. Jeg skulle bare jump putte meg til kurv men klarte å treffe en grein og landet kun tre m frem og fikk en lang putt som jeg også bommet. Dette var riktignok den eneste bogeyen på runden og sammen med 8 birdies endte jeg på -7. Jeg fikk birdies jevnt utover runden. Jeg spilte smart og det viste seg at det lønnet seg. Denne runden ble rated som den beste av mine på 984.
Disse fire rundene gjorde at jeg klarte målet mitt som var å klare cuten blant de 48 beste, og jeg lå på delt 18 plass før semifinalen. Jeg hadde ingen store forhåpninger, jeg prøvde å spille smart og gå for birdier jeg vet jeg har inne. Semifinealen skulle egentlig være på Sunset Hills men ble desverre flyttet til Lake Eureka.
Dag 5.
Nå er det semifinale. Denne runden sitter ikke spillet så veldig bra de første 8 hullene. Jeg er litt off på driverne og puttene sitter ikke helt. Jeg får noen birdies og noen bogeys og ligger på +1 etter 8 hull. Jeg visste at det fortsatt var mye å spille for og 8 birdies på de 10 siste hullene og med 5 birdies på de 5 siste og ender jeg da på -7 på runden. Dette var rated til 971 Etter semifinalen har jeg spilt meg opp til en t14 plass og har en average på 968.
Utenom alt spill er jeg en del med de andre spillerne. Vi har spist på restauranter og en dag spilte vi bowling. Det har vært en veldig gøy opplevelse der jeg tar med meg mye erfaring. Jeg har blitt kjent med flere nye discgolfere som jeg har spilt med i turneringen.
Tilslutt må jeg takke min familie for dere støtte gjennom alle turneringer jeg spiller, og for at jeg fikk delta i JrVM. Jeg vil også takke Discgolfdynasty og Ekeberg Sendeplateklubb for at dere legger til rette for det morsomste jeg vet, nemlig å spille Frisbeegolf.
